Tilbake med bredde 2003
Hamar Arbeiderblad 26 september 2003 Maleren Jannik Abel og keramikeren Anne Brit Soma Reienes har høstens første separatutstilling i Galleri Hervold. Birger Hervold har ikke så mange utstillinger i året, men de er betydlige når de først skjer. Både Jannik Abel fra Oslo og Anne Brit Soma Reienes, bosatt på Feiring, har begge vist enkelte arbeider i galleriet tidligere. Nå er de tilbake med adskillig større bredde. Hos Jannik Abel er det bylandskapet som dominerer. I keramikken til vestlendingen Reienes er det snarere havet, bølgene og vinden som kan anes bakenom. JANNIK ABEL (født 1973) er i ferd med å markere seg som en av de sentrale malerene i sin generasjon. Hun har utdannelse fra San Francisco, kom hjem i 2000, og dette er hennes første separatutstilling her til lands utenfor Oslo. Men fortsatt er hun inspirert av de store byene i maleriene sine. Det er her hun finner materialet hun bygger på. Og da er det framfor alt de menneskeskapte sporene hun søker. Utgangspunktet er ofte fotografier, forteller hun. For hun fotografere mye under sine byopphold. Og da er det gjerne spor av mennesker hun søker, men ikke menneskene. Det er menneskenes preg på byen hun søker, gjennom et slags møtested mellom mennekse og by. Men det kan også minne om et slags møte mellom bymenneske og natur. For det er forfallspreg over bymiljøene hennes; det er som om byen er i ferd med å omdannes til natur; som om naturen er i ferd med å overta. Undervegs har hun oppdaget at hver by |
har sin farge, New York er gjerne rødbrun, sier hun, Oslo er mer grå og gul og San Francisco er definitivt grå. Mange av bildene hennes på utstillingen er dominert av byfarger som svart, hvitt, grått og brunt. Samtidig er det som om jordfargene ytterligere understreker naturpreget i bymiljøene. Det menneskeskapte eller menneskelige i denne bynaturen framstår gjerne i form av ord. Å sette ord inn i bildene er en teknikk hun også har benyttet seg av tidligere. Men denne gangen synes grepet å prege de aller fleste maleriene-med ett unntak. Utstillingen er da også kalt “Notater”. For innskriftene i bildenene representerer en vesentlig side av byvirkeligheten. Men en må lete seg fram for å finne det menneskelige bak en hard og brutal fasade eller overflate. Sentralt i utstillingen står maleriet “Samspill” Det er ikke bare det fysiske største maleriet Jannik Abel noen gang har laget. Det er også det eneste hun har signert på forsiden. Det antyder at det står i en særstilling i produksjonen hennes. Det er også få bilder som er mer ordrike enn dette. Og tittelens “Samspill”- begrep får langt fra stå uimotsagt i bildet. “Avløst” er et annet sentralt begrep. Og det synes å antyde et avbrutt samspill; kanskje et avviklet vennskap.”Aldri”, “Videre”,“Nøytral”, “Action” er andre ord innskrevet i bildet. Og det topper seg i “Leave me alone”, gjentatte ganger. Men likevel er det ikke et dikt, men et bilde det dreier seg om. Det etableres et samspill mellom ord og farger, flater og dybder. Ordene er i denne sammenhengen bare et av rekke elementer som alle peker i samme retning. |